Dette er «det mørke nettet» – her kan passordene dine være til salgs

Du har kanskje hørt snakk om «det mørke nettet», eller the dark web. En ser for seg hackere og kriminelle i mørke kjellere som driver med all tenkelig lyssky virksomhet, på deler av internett som ikke er tilgjengelig for folk flest. Finnes det virkelig et slikt mørkt internett? Hvordan fungerer det?

Det mørke nettet finnes virkelig. Det er ikke i nærheten av så stort som noen rykter og misforståelser vil ha det til, men det er stort nok: Her omsettes det enorme mengder ulovlige varer og stjålne data – inkludert personlige opplysninger om hundretusener av nordmenn.

Åpne Google eller en annen søkemotor og skriv inn de riktige ordene, så finner du veien til hver krik og krok av nettet. Eller …? 

Å nei, da. Faktisk er det godt under ti prosent av nettet som er tilgjengelig via surfing og søk. Dette er det vi kaller «overflatenettet», eller det åpne nettet. Dette er kjent på engelsk som the clear web, eller the surface web.

Hvis så lite av nettet er åpent, hvor ble det da av de resterende 90 prosentene? Det mørke nettet er en del av det, men utgjør bare en brøkdel av det totale volumet. Men hva er det da?

Svaret er overraskende enkelt. Innholdet i nettbanken, innboksen og Facebook-profilen din er eksempler på innhold som finnes på internett, men som ikke er synlig for hvem som helst på «overflaten». Det samme gjelder aviser bak betalingsmur, alle mulige databaser og journaler og annet passordbeskyttet innhold. Alt dette kalles dypnettet, eller the deep web, og det utgjør majoriteten av alt innhold på hele internett.

Også det mørke nettet inngår i dette dypnettet.

Mens dypnettet for det meste altså er nokså uskyldig, er det en liten del av det som er begravet med viten og vilje. Det er kun tilgjengelig via spesielle, krypterte nettlesere og adresser – og en del kunnskap. Det er dette som kalles det mørke nettet.

Det er faktisk ikke bare skremselspropaganda å si at det kan hende dine data kan være til salgs der.

Adresseavisen avslørte høsten 2019 at 600 000 norske passord er blottstilt på nettet. De fleste av disse er stjålet i datatyverier hos store nettsider med millioner av brukere. Mange av dem omsettes i nettets mørkeste avkroker.

Det kan være noe så «uskyldig» som Spotify-detaljer, eller noe langt mer alvorlig som kredittkortinformasjonen din som omsettes på det mørke nettet. Du vil ikke heller nødvendigvis kunne vite at disse detaljene er på avveie – før du brått mister tilgangen til en tjeneste, eller opplever at noen har trukket store summer fra kontoen din.

Det mørke nettet er en veldig liten del av dypnettet, og består av et mylder av servere over hele verden. Denne «desentraliserte» strukturen er et viktig prinsipp, fordi det gjør serverne vanskelige å spore. Slik fungerer det:

• Brukeren må ha en såkalt VPN-tilkobling (virtuelt privat nettverk), som lar en kryptere all data som går inn og ut – samtidig som det fra utsiden ser ut som trafikken kommer fra en annen IP-adresse enn brukerens egen
• En må ha en spesiell nettleser – den mest kjente er Tor – som benytter såkalt «løk-ruting» for å koble brukerne til nettsidene. Dette innebærer kort fortalt at trafikken sendes via flere datamaskiner rundt om i verden (flere «lag», som en løk) på vei til destinasjonen
• «Nettsidene» på det mørke nettet bruker heller ikke vanlige dotcom-domener, men en spesiell type adresse som leder til de aktuelle serverne og innholdet på disse
• Serverne som betjener nettsidene dukker også opp med tilfeldige IP-adresser etter samme prinsipp. Selve serverne er selvsagt også krypterte

Med andre ord: Dersom noen forsøker å finne frem til hvem som står bak nettsiden eller forespørselen til nettsiden, møter de på en jungel av helt tilfeldige datamaskiner. Og skulle de finne serveren på en annen måte, og skulle klare å laste ned alt innholdet, får de ikke sett hva som finnes der uten riktig «nøkkel» for å låse opp det krypterte innholdet.

Det er ikke bare hackere og kriminelle som bruker det mørke nettet. Også for eksempel varslere kan være avhengig av den anonymiteten som er mulig der. Men aller mest forbinder man det likevel med kriminell aktivitet. For eksempel deling av ulovlig innhold. Eller kjøp og salg av narkotika og våpen – og stjålne brukerdata.

Datatyverier er dessverre vanligere enn vi kanskje liker å tro, og mange populære nettsider og apper er gjennom årene blitt utsatt for innbrudd. Angriperne er ofte ute etter brukerdata som e-postadresser og passord – for ikke å nevne betalingsinformasjon. 

Har hackerne onde hensikter kan de enten bruke de stjålne opplysningene selv, for eksempel til ID-tyveri, utpressing eller – litt mer uskyldig – å få tilgang til for eksempel betalte strømmetjenester uten å betale for dem selv. Men mye data legges også ut for salg på det mørke nettet.

Hundretusener av nordmenn er rammet av datatyverier, mange antagelig uten å være klar over det selv. Dette kan være ekstra skadelig dersom man benytter samme e-post og passord mange steder – fordi det betyr at selv om noen stjal innloggingen din fra en nettside du ikke bryr deg om, kan de bruke samme brukernavn og passord til å logge inn andre steder som inneholder sensitiv persondata eller betalingsinformasjon.

Det er en av mange grunner til at du bør ta passord og personvern på alvor. En god forholdsregel er å aktivere tofaktorautentisering der det er tilgjengelig, og å bruke unike passord for hvert sted du er logget inn. For å holde styr på disse passordene kan du bruke en passordtjeneste som 1password eller LastPass.

Du kan nå også bli varslet dersom dine e-postadresser eller kortinformasjon dukker opp på en ulovlig svartebørs. Med SAFE fra Telenor får du SAFE ID-vakt – som monitorerer din kortinformasjon og e-postadresser, og varsler deg hvis noen prøver å selge eller dele din informasjon på nettet.