Her er et faktum som flere og flere innser: Vi sitter på et overskudd av ressurser og tjenester som ikke blir godt nok utnyttet. 

Sjåfører med ledig plass i bilen som «kjører matpakka si til jobb». Hus med rom og etasjer som står tomme. Bagasjerom som kunne vært fylt med en last som en budbil i stedet må ut med. 

Om vi var flinkere til å dele på og utnytte ressurser og tjenester i privat eie, så vanker det både økonomiske, sosiale og miljømessige gevinster. 

Det er derfor du må få øynene opp for delingsøkonomien. Om den ikke er helt ny, er denne trenden i ferd med å slå igjennom i et helt annet omfang enn før.

– Det er attraktivt å etablere nye bedrifter innen dette området fordi det er etterspørsel og betalingsvilje som gir grunnlag for lønnsom drift, sier Tor W. Andreassen, professor og leder for senter for tjenesteinnovasjon ved Norges handelshøyskole (NHH), til Online.no. 

Noen har et ledig rom, andre trenger overnatting. Dette er ideen bak markedsplassen Airbnb, en av de største og allerede godt etablerte plattformene i delingsøkonomien, som lar en leie ut private rom, hus og leiligheter.

Et annet, mye brukt eksempel er skysstjenesten Uber – i praksis en moderne taxisentral for privatbiler, som de siste par årene har tatt verden med storm. 

For en generasjon med unge og tilkoblede folk kan gamle forretningsmodeller snart virke utdaterte. Selv det å gå på hotell eller ringe en taxi på vanlig måte er et brukermønster som nå er utfordret. 

– Airbnb er verdens største hotellkjede, men eier ingen hotellrom. Uber er det samme innen transportbransjen, men eier ingen biler. Innovasjonen i forretningsmodeller truer de store, modne bedriftene, sier Andreassen. 

Så hva er det egentlig som foregår?

Tilgangen på informasjon en helt annen enn for bare noen år siden. Møteplasser som Airbnb, Nabobil.no, Nimber eller GoMore gir kontakt mellom dem som har en ressurs, og dem som har et behov – altså mellom leverandør og kjøper. 

Ikke minst er det i tiden å skulle ha «tilgang» på ressurser slik som hus, hytte og bil – fremfor å måtte eie dem selv. 

Det ser Andreassen flere grunner til:

• Når man ikke eier slipper man å vedlikeholde – noe som frigjør tid
• Tilgang på knappe og verdifulle ressurser/aktiva gjør at flere kan bruke dem – noe som gjør dem mer demokratiske
• Tilgang på knappe og verdifull ressurser gir bedre utnyttelsesgrad – noe som reduserer ressursbelastningen på jorden
• I dag lever de aller fleste mennesker i byer – noe som gjør at tilgang til oppbevaringsplass er redusert

Trenden er i ferd med å bli så omfattende og skjellsettende at Andreassen allerede ser flere etablerte, «gamle» konserner som er i ferd med å tilpasse seg.

Når ressursene – og pengene – utveksles mellom private, og ofte på liten skala, vil det da si at det er fritt frem for å drive slik virksomhet? Nei, sier Skatteetaten. 

– Det er ingen egne skatteregler for tjenester hvor kontakt mellom kjøper og selger formidles via app eller programvare, sier seksjonssjef i rettsavdelingen i Skattedirektoratet, Astrid M. Dugstad Tveter, til Online.no. 

Hun utdyper: 

– Den som tar seg betalt for å levere en tjeneste er i utgangspunktet alltid skattepliktig. I noen tilfeller har man også plikt til å betale moms. Det avgjørende punktet er om tjenestene kan karakteriseres som næringsvirksomhet. Dette avhenger av en konkret vurdering fra Skatteetaten. 

Men det er noen generelle retningslinjer å forholde seg til: 

– Virksomheten er skattepliktig dersom den drives for egen regning og risiko, har et visst omfang, er egnet til å gå med overskudd over tid og tar sikte på en viss varighet, sier Tveter. 

For eksempel er en Uber-sjåfør skattepliktig, men får til gjengjeld fradrag på utgifter. 

– Ved omsetning som overstiger 50.000 kroner i løpet av en tolvmåneders periode, må sjåføren registre seg i avgiftsmanntallet, og beregne og betale moms. Inntekt ved utleie av egen bolig er i utgangspunktet også skattepliktig inntekt, men det finnes enkelte unntak, opplyser Skatteetaten.

Skatteplikt eller ikke – delingsøkonomien stormer ubekymret frem.

Den britiske forfatteren og økonomiredaktøren i Channel 4 News, Paul Mason, går så langt som å postulere kapitalismens fall. «Postkapitalisme», er tittelen på boka der han legger teorien frem. 

– Det synet deler ikke jeg. Jeg mener derimot at delingsøkonomien er et misvisende ord eller betegnelse for hva som skjer. Man burde heller kalle det for «Tilgangsøkonomien», sier Andreassen. 

– I prinsippet ser vi at private aktører leier ut sine gressklippere, gutterom, hytter og biler til fremmede mot betaling. Under fotball-VM i Brasil kunne man ta i mot 150 000 ekstra fotballfans som fant overnatting privat. I den korte perioden hvor VM pågikk betydde denne ekstrainntekten i gjennomsnitt for utleiere cirka fire månedslønner for familiene, sier han, og legger til: 

– Dette er med andre ord kapitalismen på sitt ypperste. I så fall, så er det likevel kapitalisme på en økonomisk fornuftig, sosial og i beste fall bærekraftig og miljøvennlig måte.

Det siste halve året har diskusjonen rundt delingsøkonomi blitt stadig mer opphetet, spesielt etter at over 20 Uber-sjåfører har opplevd å få bilene sine avskiltet av politiet.

Flere har som følge av dette etterlyst større klarhet i hvilke lover og regler som faktisk gjelder i forskjellige situasjoner knyttet til delingsøkonomi.

Som en konsekvens av dette har Finansdepartementet ifølge Dagens Næringsliv bestemt seg for at de vil nedsette et ekspertutvalg om delingsøkonomi - der formålet blant annet er å se på spørsmål knyttet til skatt og ansettelsesforhold.