5 grunner til at du blir lurt av falske nettsider

Du har sikkert vært der selv: Du sitter på mobilen eller laptopen, og brått dukker det opp en nettside du ikke var helt forberedt på.

Kanskje klikket du på et hastevarsel i en SMS eller e-post, eller trodde du hadde vunnet en konkurranse. Nettsiden ser i hvert fall ekte ut, så da må jo være seriøst … eller?

Hver dag går nordmenn rett i fella, og oppgir passord, kortinformasjon eller BankID på det som i virkeligheten er falske nettsider. Disse er laget av kriminelle nettopp for å lure oss – og det i stort omfang: Hver dag dukker nemlig 18 000 nye falske nettsider opp på nettet.

Heldigvis finnes det mange forholdsregler du kan ta – for eksempel kan Telenor hjelpe deg gjennom den nye tjenesten Nettvern+.

Men det beste er selvsagt å ikke gå på limpinnen i utgangspunktet. Derfor kan det være smart å være obs på de følgende hovedgrunnene til hvorfor vi faktisk lar oss lure – og hva du kan gjøre for å slippe å bli de kriminelles neste offer:

I en hektisk og fullpakket hverdag kan det fort gå en kule varmt. Har du dårlig tid, er det lett å gjøre feil – som å glemme paraplyen på bussen, eller matvarene i butikken.

Dette gjelder i høyeste grad også på nettet.

En av de fremste årsakene til at folk lar seg lure, er tidsnød. Med dårlig tid følger ofte sviktende dømmekraft, enten fordi du blir overveldet eller fordi du rett og slett ikke har tid til å gjøre en god nok vurdering.

Før du vet ordet av det har du trykket på feil lenke, «logget inn» med BankID eller Facebook-kontoen din og – vipps – blitt lurt. 20 sekunders distrahert tasting kan raskt resultere i identitetstyveri eller tom bankkonto.

Et kjennemerke ved stadig flere falske nettsider er at de ikke ser falske ut. 

Aktører som Telenor, Skatteetaten og Posten har for eksempel mange ganger advart mot ondsinnede aktører som forsøker å lure folk via nettsider, e-poster og SMS-er som utgir seg for å være fra dem – med overbevisende grafikk, logo og tekst.

Fellesnevneren for disse sidene er imidlertid at de nær sagt aldri vil ha gyldig kryptering, og da vil det ikke være noen hengelås ved siden av adressefeltet i nettleseren. 

Slik skal det se ut:

Dersom nettsiden mangler hengelåsen, eller har et rødt symbol eller hengelås med strek gjennom, er den neppe til å stole på – uansett hvor ekte den måtte se ut.

Også nettadressen vil kunne ha noen mistenkelige trekk, for eksempel at den ikke er lik virksomhetens offisielle nettadresse (feks. telenor-faktura.random.biz i stedet for telenor.no)  – og at den ikke slutter med «.no».

Synes du noe ikke helt stemmer? Lukk nettsiden, og oppsøk heller den offisielle nettsiden for å se om du har fått en tilsvarende beskjed via offisielle kanaler (som på Min side eller lignende).

Om det alltid rykker i klikkefingeren hver gang du ser gode tilbud på nett, er det lett å havne i feil kjørebane. Og akkurat som i trafikken kan dette få negative konsekvenser.

Finner du for eksempel AirPods Pro til en tusenlapp fra en nettside du aldri har hørt om, er nok også tilbudet for godt til å være sant.

Sammenlignet med kjente og tillitsvekkende aktører er jo denne prisen mistenkelig lav – hvorfor skulle noen selge AirPods Pro til en brøkdel av veiledende pris? 

Skulle du falle for fristelsen, kan det hende du mottar noe i posten – men da gjerne et falskt produkt med dårlig kvalitet. Mer sannsynlig har du vært innom en falsk side, der du potensielt har gitt kriminelle for eksempel kredittkortinfo – eller enda verre, BankID-detaljene dine.

Et annet kjent triks svindlere bruker, er å utnytte vår tillitsfulle natur. Om en melding kommer fra en kjent aktør du stoler på, som Telenor eller banken din, er det lett å trykke på en lenke. Spesielt om den falske meldingen legger seg inn i en eksisterende meldingstråd fra den ekte aktøren – slik kan være tilfellet ved såkalt spoofing.

Også personlige relasjoner kan utnyttes: Kommer det en lenke fra sjefen din i en e-post, er sjansen stor for at åpner den uten å betviler innholdet. Dette er jo en person du kjenner, og som du har stor tiltro til.

Men kanskje har noen helt andre sendt ut mail i sjefen din sitt navn – eller klart å skaffe seg tilgang til sjefen din sin e-postkonto? Da må brått forespørselen om å klikke på en lenke ses i et annet lys …

Dette skjer oftere enn man skulle tro – og det har også fått et navn: Phishing. 

Dette er en svindelmetode i voldsom vekst. Banken Nordea opplyser eksempelvis at antallet svindelsaker mellom 2020 og 2022 doblet seg, og omtrent 60 prosent av bekreftede svindelsaker dreier seg om nettopp phishing.

Så neste gang du får en lenke du ikke umiddelbart gjenkjenner, uavhengig av hvem er fra: dobbeltsjekk at avsenderen faktisk har ment å sende den.

Et av de beste tiltakene du kan gjøre for å sikre deg på nettet er å sørge for å ha riktig teknologi i ryggen – og her er Telenors Nettvern-tjeneste midt i blinken.

Du kan få Nettvern både på Telenors bredbånd og mobilnett, og vil da bli stoppet og varslet om du prøver å gå inn på en farlig nettside. Slik ser det ut:

Har du et av bredbåndsabonnement, eller mobilabonnementet Normal 10 GB, Optimal 10 GB, Ubegrenset Standard, Ekstra eller Multi, er også den ekstra det forsterkede sikkerhetsfiltret Nettvern+ inkludert.

Med Nettvern+ får du et altså et ekstra sterkt sikkerhetsfilter, som hele tiden oppdateres og forbedres via kunstig intelligens – med mål om å stoppe målrettede svindelforsøk før de når deg.

Kort og godt: Mindre stress og tryggere surfing.