Derfor bør du lære mer om dataspill
«Alle kan spille», som kommer ut senere denne måneden, knuser mange myter om dataspill.
Dataspill er både sosialt, lærerikt og en rik kulturform på linje med film, TV og litteratur. Det mener i hvert fall forfatteren bak boken «Alle kan spille», som vil hjelpe flere å forstå seg på – og spille – dataspill.
Har peiling på spill: Martin Bergesen, som har skrevet «Alle kan spille»
Har du noen sinne tenkt at dataspill er usosialt tidssløseri? Da bør du lese Alle kan spille av mangeårig spill-, kultur- og featurejournalist Martin Bergesen.
– Selv om spillverdenen man beveger seg i ikke er ekte, er de sosiale interaksjonene der inne helt reelle. Dataspill gjør at folk som er langt unna hverandre fysisk, kan interagere i det samme rommet, påpeker han.
Dette aspektet ved dataspill er i følge Bergesen veldig underkommunisert: spill er en arena som er åpen for absolutt alle, i motsetning til mange andre sosiale plattformer.
De som har vanskelig for å være fysisk aktiv kan for eksempel oppleve spilling som en viktig sosial døråpner. I arbeidet med boka har han blant annet intervjuet Johannes Loftsgård, som har cerebral parese, om hvordan spill – selv om de byr på noen motoriske utfordringer – gir muligheter han ellers ikke ville hatt:
Med boka, som ifølge ham selv er en «innføring i dataspill for alle som ikke falt i gryta da de var små», prøver Bergesen å vise fram de positive sidene ved å ha spill som hobby.
Den inneholder en steg-for-steg guide om hvordan dataspill fungerer, konkrete spilltips for å komme i gang og intervjuer med både spillskapere og ivrige spillere av alle slag.
– Som å se en film eller lese en bok
Målet er ikke bare å få flere til å spille, men også å spre kunnskap om spill som medium og å vise fram mangfoldet i spillverdenen.
– Det finnes spill for alle! Spillkulturen er så vel så bred og mangfoldig som film, litteratur og TV: du har dokumentar, drama, sport, alt sammen, sier han.
Og historiene i spill kan være vel så gode som i mer tradisjonelle kulturuttrykk: han nevner kritikeryndlingene The Last of Us-spillene, som han sammenligner med en Cormac McCarthy-roman, og Bioshock, med sin utforsking av Ayn Rand-tematikk, som eksempler på spill med høy kunstnerisk verdi.
Men sammenlignet med andre medier har dataspill en unik egenskap: man tar valg og påvirker handlingen selv. I så måte kan dataspill ifølge Bergesen være et særdeles empatisk medium – når man spiller, går man bokstavelig talt i andres sko.
Han framhever spillene Papers Please (for PC), My Child Lebensborn (for telefoner) og Among The Sleep (PC) som eksempler på spill som gir grunnleggende empatiske opplevelse – sistnevnte har til og med blitt brukt i undervisning i helse- og sosialfag på videregående skoler.
I Papers Please spiller man en grensevakt i et fiktivt, korrupt Østblokkland som daglig må ta vanskelige valg om både egen og andres skjebne.
– Det finnes spill som nesten er dokumentarer, med den forskjellen at man tar avgjørelser selv, noe som kan fjerne distansen til temaet.
Spill kan altså være en god kilde til kunnskap og refleksjon på linje med annen kunst.
Dataspill kan også passe inn i familielivet: han har selv planer om å spille med barna, og selv spiller han med kona. Dog, spilling innad i familien er ikke bare fryd og gammen:
– Jeg og kona har kranglet om innredningen i Minecraft, avslører han.
Slik lærer du deg dataspill
En av utfordringene med å spre dataspill-evangeliet er at de som ikke er vokst opp med å spille ofte mangler spillforståelsen og de grunnleggende ferdighetene man trenger for å ha det gøy med spill.
– Det er et eget språk: man må lære å formidle hva man vil ved å trykke på en knapp og å tolke spillets reaksjon, sier Bergesen, og sammenligner hele prosessen med å lære seg å sykle.
Og for å forstå dataspill nytter det ikke å bare se på at andre spiller:
–Det er som å stille seg på baksida av fjernsynet for å forstå TV. Da får man ikke med seg den definerende delen av dataspill: å delta selv.
Hvor skal man så begynne for å lære seg å spille? I boka gir han en enkel, trinnvis innføring i kunnskapen man trenger for å komme i gang, delt opp i ni bolker med spilling på noen timer hver – til sammen ett døgn som kan ta deg fra nybegynner til kompetent spiller.
Boka gir et kræsjkurs for de som kan null og niks om dataspill
Men for de som bare vil sette i gang, har han ett konkret tips:
– Start med et enkelt plattformspill, som for eksempel Rayman Legends. Der begynner man med stillestående fiender og klare instrukser på skjermen, så man kan ta det helt i eget tempo.
Og man trenger ikke nye konsoller eller dyr PC for å spille – det utgis stadig flere og bedre spill til både Android- og Apple-telefoner, og tusenvis av spill er bare et tastetrykk unna via nettbutikker som Steam.
- Med alltid på nett-garanti slipper du å bekymre deg for at spillopplevelsen blir ødelagt ved at nettet plutselig forsvinner.
«Alle kan spille» slippes 22. november, og om du er i Oslo kan du bli med på slippfest på Tilt samme dag.
