HD, Ultra-HD, 4K og 8K: Hva er det, og hva krever det av bredbåndet ditt?

Den siste sesongen av Game of Thrones har vært tidenes mest etterlengtede TV-begivenhet. Men mange som strømmet serien har klagd over at dårlig bildekvalitetet undergravde den uovertrufne kinematografien og det forseggjorte produksjonsdesignet. Selv de med bredbånd helt i toppsjiktet og nøye kalibrerte OLED-TVer fra øverste hylle opplevde grøtete gråtoner og mangelfulle detaljer.

De mest ihuga fansene venter nå på at serien kommer ut på Blu-Ray for å kunne oppleve serien slik den egentlig skulle se ut.

Betyr det at strømming alltid være annenrangs sammenlignet med fysiske formater når det kommer til kvalitet? Og hvilke krav stiller det eventuelt til bredbånd for å få ordentlig hjemmekinostemning i stua?

For å ta tilfellet Game of Thrones først: det at kvaliteten på serien ikke tilfredsstilte hjemmekinoentusiastene har ikke noe med begrensninger i strømmeteknologi å gjøre, men med bitrate og kompresjon hos HBO. Vi skal ikke gå inn på de tekniske detaljene her (de kan du lese mer om i denne saken fra tek.no), men i hovedsak handler det om at strømmetjenester må redusere størrelsene på filene sine for at serverne deres skal ha kapasitet til å håndtere alle som vil strømme samtidig.  

Med andre ord: om du synes Game of Throne ikke ser bra ut, er det sannsynligvis ikke bredbåndet ditt det er noe feil med.

Strømmekvalitet avgjøres altså i stor grad av strømmetjenestene selv – men ettersom fysiske medium blir mindre og mindre etterspurt, kommer mer og mer innhold i høyere kvalitet på strømmesider. Netflix gjør for eksempel stadig større deler av katalogen sin tilgjengelig i 4K – mer om det under – og strømmekvaliteten hos HBO Nordic ligger nok i nedre ende av skalaen sammenlignet med gjennomsnittstilbudet hos de andre strømmetjenestene.  

Så – hva trenger du av bredbåndshastighet for å få det meste ut av det strømmetjenestene har å tilby?

Vi tar utgangspunkt i tre ulike formater: Full-HD, 4K (eller Ultra-HD), og 8K (Utra-HD 2). Enkelt forklart referer dette til bildestørrelser: jo større bildene er, jo mer detaljer får du fram på større skjermer.

Men, som kritikken mot Game of Thrones og HBO viste, betyr ikke antall piksler alt. Filmer med samme antall piksler kan ha stor variasjon i komprimering og bitrate, som vil gi utslag i kvalitet på farge og dybde. I tillegg kommer effekter som HDR, som også kan ha mye å si for kvaliteten. Disse variablene gjør at det ikke finnes én enkel hastighetsanbefaling for hvert HD-format, men gir et anslag over hvilket spektrum du bør befinne deg i. Mer også at det her er snakk om hastigheten som trengs når du strømmer, og at variabler som trådløst nettverkssignal og hvor mange som bruker nettverket har mye å si på hvor mye bredbåndskapasitet du har til enhver tid.

Vanlig HD (3-10 Mbit/s): HD betegnelsen på alt innhold med 1920x1080 piksler – noe som gir et skarpt, detaljert og høyoppløst bilde som som regel er mer enn nok for TVer opp til førti tommer. Det er standarden på så å si alt innhold som strømmes, det være seg fra YouTube, NRK eller Netflix.

For det aller meste HD-innholdet trenger du om lag 5Mbit/s, men i det høyere HD-sjiktet kan det være nødvendig med opp mot både åtte og ti Mbit/s. De fleste hjem har bredbåndstilkobling som klarer å håndtere dette, men om det er flere i hjemmet som bruker nettet samtidig kan det være man får problemer med å strømme HD-filmer, serier og sportssendinger sømløst i høyeste kvalitet.

4K/Ultra-HD (15-50 Mbit/s): 4K, eller Ultra-HD som det også kalles, har dobbelt så mange piksler i både lengden og bredden som HD (3840x2160 piksler). Bildet er med andre ord fire ganger så stort som vanlig HD. For mange film- og seriefans vil HD-strømming med lav komprimering og høy bitrate være mer enn nok, men for mer ihuga entusiaster med TVer på femti tommer og oppover er 4K det mest naturlige valget.

Større bilder krever også raskere nett. For 4K-strømming anbefales det at du har en linje på mellom 15 og 25 Mbit/s – akkurat på grensen av hva en «vanlig» bredbåndslinje kan klare på en god dag. For de aller beste hjemmekinoopplevelsene, særlig hvis flere bruker nettet samtidig i hjemmet, vil det dermed være aktuelt å investere ekstra i bredbåndskapasitet.

Også må du ha utstyret i orden: en vanlig Chromecast, for eksempel, har ikke støtte for 4K. Det kan være lurt å sjekke om bredbånds- og TV-abonnementet kommer med utstyr for innebygd 4K-strømming.

Hvilket innhold finnes i 4K? Her det Netflix som er lengst framme: det aller meste av Netflix’ eget originalinnhold, pluss noen nye eksterne filmer og serier, er tilgjengelig i Ultra-HD. (Merk at for å se innhold i 4K må du oppgradere til en Netflix Premium-plan.)

Amazon er også en aktør som satser på Ultra-HD, og Viaplay er på vei. Selv om de per dags dato ikke har gått ut med planer om det, er det heller ikke utenkelig at HBO Nordic henger seg på etter hvert også.

8K/Ultra-HD2 (80-100Mbit/s): Selv om det kan ta noen år før Ultra-HD er standard for strømming, er det allerede en utfordrer på trappene: 8K. Med en oppløsning på 7680×4320 piksler er det snakk om innhold som er fire ganger så stort som Ultra-HD, altså seksten ganger så stort som vanlig HD. Det er så høy oppløsning at i praksis er mulig å vise ting som virker mer ekte enn virkeligheten – såkalt hyperrealisme.

Per nå finnes det nesten ikke noe innhold i 8K, utenom snutter som er laget spesifikt for å demonstrere denne teknologien. Japans rikskringkaster skal riktignok sende sendinger i 8K under Tokyo-OL i 2020, men en vanlig forbruker skal lete lenge etter 8K-innhold.

Når – eller om – det blir vanlig med 8K i stua vites ikke, det stiller uansett enorme krav til bredbåndet ditt. For å strømme 8K trenger man sannsynligvis minimum 80 og 100 Mbit/s, som i praksis betyr at du må ha et over gjennomsnittlig fiberbredbånd.  

I tillegg trenger du naturligvis en gigantisk TV: ren teoretisk må du over åtti tommer for å se forskjell på 4K og 8K, i praksis mye mer.