Jeg har forsøkt å få et intervju med Norges beste Fifa-spiller i snart to måneder. Og det er ikke fordi han er utilgjengelig eller uinteressert, men fordi han er litt «usikker på hvordan situasjonen kommer til å være». 

Arkan Resul er nemlig midt i en prosess med å skrive kontrakt for e-sportklubben 777. 

Det er første leksjon for alle som står utenfor det organiserte e-sportmiljøet og titter nysgjerrig inn: Bransjen er for lengst profesjonalisert, og spillerne skriver langtidskontrakter. Noen har agenter som fikser det for dem, slik som Arkan.

For det er mange av oss som spiller, uansett alder. Spesielt Fifa. Men de færreste av oss tenker tanken på å bli så gode at vi kan leve av spillet. 

Hvordan kommer man dit?

Vil du bli en bedre Fifa-spiller? Bla nederst i artikkelen eller klikk her for å lære noen av Arkans profftriks.

Ring, ring. 

– Nei, du tuller nå?!

Da Arkan fikk beskjed om at han var tatt ut på landslaget, måtte han  deaktivere mikrofonen i ren gledesrus. Han ringte begeistret rundt til venner, familie og bekjente for å spre den store nyheten.

Men så kom tvilen. 

– Var dette noe jeg kunne være stolt av? Ville folk bare se meg som en nørd som bare har én interesse, og som drikker energidrikk hele tiden? Dette var spørsmål jeg ikke hadde brydd meg om tidligere, forteller Arkan. 

Nå fikk han oppmerksomhet fra flere hold – VG, Dagbladet, NRK – og en plutselig identitet som profesjonell e-sportutøver. Ville folk egentlig skjønne greia?

– De tok jo Playstation-en vår og gjemte den bort i en uke hvis vi spilte for mye, ler Arkan. 

– Jeg fikk aldri spilt så mye, foreldrene mine var veldig strenge. Men jeg tror faktisk det gjorde at jeg brukte spilløktene mer effektivt, sier han.

Oppveksten i Bærum var trygg og god. Det var skole, venner, spilling og fotball, og den store drømmen var selvfølgelig å bli proff fotballspiller. Her er ikke Arkan unik: Spillinteressen startet på gressmatta. 

Organisert idrett og konkurranse på løkka levde side om side med Fifa-interessen. Han leverte på den fysiske gressmatta, men merket allerede som barn at han hadde et eget talent på den digitale stadion i Fifa-spillene. 

Skyldes det et medfødt talent for øye-hånd-koordinasjon? Et strategisk blikk for spillet? Et over gjennomsnittlig konkurranseinstinkt? Arkan ble fort fingerspissferdig og kjapp i vendingen, men visste fortsatt ikke at denne spillforståelsen kunne brukes til noe.

Det er kanskje ikke så overraskende å høre at Arkan har søsken. To brødre og én søster. Konkurranse mellom søsken har vært starten på så mangt, og spesielt brødrene har vært uvurderlige sparringspartnere på spillfronten. Begge brødre var spillinteresserte, med konkurranse i blodet. 

I en periode spilte de nesten hver dag, han og brødrene, men den eldste broren var seig og vanskelig å slå. Arkan ga seg ikke, og etterhvert «knuste han begge to».

– Siden den gang har både søstra og brødrene mine tatt høyere utdanning og fått normale jobber, sier han, for å understreke at han har gått en helt annen vei enn resten av familien.

Det har han jo: E-sportbransjen er blitt profesjonalisert, men å satse på e-sport er fortsatt ikke vanlig kost for dagens unge. Og utradisjonelle valg kommer ofte med en hel del selvransakelse – det kommer vi tilbake til. 

For Arkans del lå det også et press der: Foreldrene til Arkan kommer fra Kurdistan, og som innvandrere til et nytt land har de vært spesielt opptatt av at barna får seg en «skikkelig» utdanning.

– Mamma var alltid sånn «gaming er ikke bra for hodet» og så videre, mens pappa var mer avventende skeptisk. De ville jo at jeg skulle bli ingeniør, lege, advokat, noe sånt. Samtidig har de vært tydelige på at de støtter meg i avgjørelsen, og det hadde jeg ærlig talt ikke forventa. De følger med på kampene, for å si det sånn. 

Da Arkan deltok i en Fifa-turnering arrangert av e-sportklubben Nordavind i 2018, gikk det ikke så bra. Arkan røk ut i finalen mot Magnus «Hyper» Kristiansen, og ble egentlig lei av hele Fifa-opplegget. Konkurransemennesker er tross alt en egen rase, og nederlaget føltes blytungt. 

Men da en kompis kom over en utlysning for NM i Fifa – det aller første offisielle norgesmesterskapet – måtte han naturligvis tipse Arkan. Og deretter overtale ham. Arkan hadde ikke spilt Fifa på tre måneder siden det bitre nederlaget, og manglet motivasjon.

– Jeg er veldig utålmodig som person, og tidvis som spiller. På banen spiller jeg aggressivt, pusher og jager ball, det har blitt en spillestil. Treneren min sier at jeg må holde mer på ballen, sier han.

Etter mye om og men ble det likevel norgesmesterskap. Til å ha vært borte fra scenen i flere måneder, overrasket han seg selv med å komme til semifinalen. Der ble han så danket ut av Anders Rasmussen. 

Og her kunne egentlig historien ha sluttet. 

Om ikke det var for FUT Champions, en nettbasert turnering som alle som spiller Fifa kan delta i. I FUT Champions sitter folk hjemme i stua og konkurrerer om å klatre på de globale rankinglistene, i motsetning til de offisielle, fysiske arrangementene.

Selv om Arkan røk ut i semifinalen, hadde noen i Norges fotballforbund fulgt ekstra nøye med. Og det Mats Theie Bretvik så, var at Arkan lå på topp 100 i FUT Champions – på den globale rankingen.

Spørsmålet fra Mats var enkelt: Har du vurdert å satse profesjonelt?

Noen måneder senere kom den skjebnesvangre telefonsamtalen. Arkan hadde skrevet kontrakt med e-sportklubben Nordavind, og fikk plutselig fast månedslønn for å konkurrere. Og ikke minst: Han ble spurt om å representere landet i Fifa Eclub Cup, den globale turneringen arrangert av Fifa-utgiver Electronic Arts.

Ålreit, tenkte Arkan. På tide å ta Fifa seriøst.

Profesjonell e-sport er i rask vekst, men fortsatt en ny og uoversiktlig bransje. Det er ikke engang én bransje, men flere: Det er en miks av initiativ fra e-sportorganisasjoner og selskapene som utvikler spillene. 

Tenk på e-sportbransjen som utgjort av ulike, selvstendige idrettsgrener: En turnering i skytespillet Counter Strike er ikke det samme som en turnering i Fifa, to ulike spill er også to ulike idrettsgrener. 

For Arkan er det spesielt ėn misforståelse om livet som e-sportutøver han vil oppklare:

– Den holdningen om at det bare er et spill, at det bare er en lek. Idrett er også lek og moro, men å prestere på toppnivå krever hard jobbing. Også tar man jo en risiko, som i idretten ellers – ėn dårlig sesong kan bety slutten, sier han.

Når Arkan forteller om opp- og nedturene i forbindelse med å satse på Fifa, trer det også et annet bilde frem: Å spille dataspill på toppnivå krever mye selvransakelse. 

Han høres rett og slett ut som en hvilken som helst idrettsutøver når han snakker om virkningene av pandemi og isolasjon, vinnermentalitetens baksider, frykten for å miste alt – og hvordan han best bruker øktene sine.

–  Folk tror kanskje at jeg spiller ekstremt mye, men det stemmer ikke helt. Sånn var det som sagt ikke i oppveksten heller, det handlet mer om å bruke den tiden jeg hadde. Spille effektivt, kontrollert, sier han.

– To effektive timer er bedre enn fem ufokuserte. Så jeg bruker rundt to-tre timer om dagen, når det ikke er turnering, sier han.

I dag spiller Arkan for den relativt ferske e-sportklubben 777, startet opp av en gjeng musikere og kreatører. Den norske musikeren Boy Pablo er én av Arkans lagkamerater.

– Den morsomme hverdagen og det gode samholdet er grunnen til at livet som profesjonell dataspiller virker forlokkende, sier Arkan.

Landskamp i Paris med gode lagkamerater. Spilltreff med ungdom som trenger et tilbud. Bunnene og toppene som følger med seire og nederlag. Lagfølelsen og fellesskapet i den knallharde kampen om å holde seg i hevd blant verdens beste.

Men det finnes en skyggeside. Noen ganger gir kombinasjonen konkurranse, oppmerksomhet og nettkultur, uheldige utslag. Spill er tross alt en del av samfunnet, akkurat som samfunnet er en del av spillene. 

– Rasisme har vært en del av gamet, som i fotballen for øvrig, sukker han.

Han minnes spesielt en episode på strømmeplattformen Twitch, da han og lagkameratene spilte Pro Club-modusen. I forkant av kampen kom én av motstanderne med tilrop som «jævla utlending» og «apekatt». 

Video: Slik ser det ut når e-sportklubben 777 den introduserer den nye lagkapteinen sin i Fifa.

– Sånne ting du hører, forsøk på utpsyking. Jeg har kommet dit i livet hvor jeg heller vokser på slike erfaringer, men jeg vil ikke late som at det ikke er et problem. Kompisene mine reagerte med å ta opptak av streamen og konfrontere gutta direkte – fantastisk reaksjon. 

– Seinere unnskyldte motstanderne seg på Instagram, ler han.

Hva nå?

Fjorårets Fifa eNations Cup - du vet, den hvor lag fra hele verden møtes til landskamp - ble avlyst på grunn av en viss pandemi. Når ting vender tilbake til normalen venter det flere turneringer og sluttspill, hjemme og i utlandet.

Og enda litt lengre frem i tid, på en annen horisont, kanskje nye muligheter til å fortsette karrieren i en stadig voksende bransje? Fifa er først og fremst en konsentrasjonssport, og Fifa-spillere har ikke den samme fysiske best før-datoen som vanlige fotballspillere, forteller Arkan:

– Jeg kjenner til folk helt opp i 40 år som fortsatt presterer. Konsentrasjon kan svekkes med alderen, men kan også holdes ved like.

Likevel er det ikke nødvendigvis som utøver han fortsetter, og poengterer at det åpner seg flere roller i en e-sportklubb ettersom bransjen profesjonaliseres:

–  Som for eksempel å jobbe som mentor for yngre spillere. Det er flere muligheter, sier han.

–  Drømmen er å holde på med dette i minst 10 år til.