Jenter spiller mindre enn gutter – er det et problem?
Mens jenter og gutter spiller omtrent like mye dataspill i niårsalderen, raser jenteandelen mellom 10 og 18 år. Må det være slik?
Dataspill er en sentral del av livet til majoriteten av norske barn, uansett kjønn – i det minste inntil puberteten kommer ramlende med et brak inn i tilværelsen.
Ifølge tall fra Medietilsynet spiller hele 93 prosent av både jentene og guttene her til lands når de er ni år gamle. Deretter skiller de lag i tiltagende grad: Mens antallet spillende gutter holder seg stabilt på 92 prosent når de er 16 år gamle, er det kun 46 prosent av de jevnaldrende jentene som gjør det samme.
Hvorfor er det slik? Og går jentene glipp av noe ved å falle av dataspillkarusellen?
Faltin Karlsen, professor i film, tv og spill ved Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology, tror noe av forklaringen kan ligge nedfelt i kulturelle kjønnsmønstre.
– Jenter spiller jevnt over mindre enn gutter, men i tenårene blir forskjellen mye større. Akkurat hva dette skyldes er vanskelig å si, men det kan virke som om spilling er en viktigere kulturell kapital for gutter enn for jenter.
– Det kan virke som om spilling er en viktigere kulturell kapital for gutter enn for jenter, sier Faltin Karlsen, professor i film, tv og spill ved Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology.
Positive fellesskapsopplevelser
Etter mange år der negative konsekvenser av å spille data ble betont, både gjennom forskning og medieoppslag, har vinden til en viss grad snudd.
Hypotesen om at barn blir mer aggressive av å bruke tid på voldelige spill, har blitt trukket i tvil av stadig flere forskere. Enkelte studier antyder tvert imot at spilling kan styrke empati og evnen til mellommenneskelig kontakt.
Å spille gode dataspill kan i tillegg gi organisatoriske og sosiale ferdigheter som kan komme godt med på flere arenaer i livet.
– Dataspill er en viktig sosial arena for gutter og gir mange positive fellesskapsopplevelser. Akkurat hvor stor læringseffekt spill har er litt omstridt, men man ser blant annet at språkferdigheter øker ved bruk av spill, og at man ofte får trening i å organisere gruppeaktiviteter. Hvor mye jentene kan lære av dette er jeg litt usikker på, men mange går nok glipp av en aktivitet de hadde likt, forklarer Faltin Karlsen.
95 prosent av EVE Online-spillere er menn. I spillet kan tusenvis av mennesker koble seg til, utforske og kjempe i det samme science-fiction-universet. (Bilde: EVE Online, via Wikiemedia Commons.)
Spillsmaken følger kjønnene
Selv om det er store individuelle forskjeller, ser man at mange gutter og jenter har litt stereotypisk spillsmak, ifølge Karlsen.
– Jenter spillere oftere rolige spill som rollespill eller enkle mobilspill som Candy Crush Saga. Gutter fortrekker oftere mer actionpregete spill som førstepersonskytere eller MOBA-spill som League of Legend. I aggressive og kompetitive spill er andelen menn ofte veldig høy. I EVE Online er for eksempel hele 95 prosent av spillerne menn.
Kjønnsfordelingen endrer seg imidlertid når gutter og jenter blir menn og kvinner – ikke minst i høyere aldersgrupper.
– Ifølge Statistisk sentralbyrå er det rundt dobbelt så mange kvinner over 45 år som spiller dataspill en gjennomsnittsdag enn menn. Andelen er dog ganske lav for begge kjønn. Denne trenden har holdt seg noen år nå.
Med de mulige positive effektene av gaming i bakhodet: Bør foreldre oppmuntre jentene til å fortsette å spille?
– Mange foreldre spiller lite spill selv og kan lite om dagens dataspill og det faller dem sikkert ikke inn å foreslå at barna spiller mer enn de gjør. Der hvor foreldrene spiller selv tror jeg kjønnsforskjellen er mindre, uten at jeg har god statistikk på dette. Generelt er det viktig at foreldre engasjerer seg i de barnas digitale aktiviteter uavhengig av hva slags aktiviteter det er, avslutter Faltin Karlsen.