– Dette vil være en «gamechanger» for mange som lever med sykdom

En av trendene vi kan forvente oss å høre mer om i 2020, er «Internet of Bodies», ifølge forskerne i Telenor Research.

 – Vi har allerede klokker som kan måle signaler fra kroppen, som puls og fall. Men fortsatt er vi helt i startgropen når det kommer til teknologi som blir mer integrert i kroppen – og her ser vi at det begynner å skje ting, sier Gorm Grønnevet, visepresident i Telenor Research.

Utviklingen henger tett sammen med et mer kjent begrep, Internet of Things (IoT) – eller tingenes internett på norsk. Stadig flere dingser og sensorer kobles nå mot nettet, takket være en rivende utvikling innen både sensorteknologi og mobilteknologi.

Fremover vil denne teknologiske utviklingen kunne kjennes på kroppene våre – bokstavelig talt. Og det er noe som i første omgang kunne hjelpe dem som har helseutfordringer, for eksempel diabetes. 

– Rett jul så vi at de første «closed-loop»-systemene for insulinpumper begynte å komme. Små blodsukkermålere skytes inn under huden, og mater informasjon om kroppens insulinnivå inn i en pumpe – som igjen gir riktig mengde insulin i kroppen på riktig tidspunkt, sier Grønnevet. 

Dette systemet kan altså fungere som en kunstig bukspyttkjertel, som kjører seg selv uten at brukeren selv må overvåke blodsukkernivået og sette sprøyter.

 – Dette er løsninger som har vært utviklet på egenhånd av mange i den såkalte «We are not waiting»-bevegelsen de siste 3-4 årene. Men nå kan altså ventetiden være over, og 2020 bli året der stadig flere kommersielle løsninger ser dagens lys, sier Grønnevet.

For eksempel kunne produsenten Withings vise fram sin nye smartklokke ScanWatch på årets CES-messe. Denne klokken kan påvise søvnapné – altså pustestans i søvne – hos brukeren ved å måle oksygenmetningen i blodet gjennom natten. Blir nivåene for lave, vil du bli varslet når du våkner, slik at du kan få gjort noe med situasjonen.

– Jeg har selv en mor som har en Apple Watch. Hun har snakket til alle sine venner om den fantastiske klokken, som alltid er med som en trygghet på håndleddet, sier Grønnevet.

Takket være sensorer som kan plukke opp fall og uregelmessigheter hos brukeren – samt muligheten til å varsle andre om dette – ble Apple Watch en svært populær julegave til foreldre som begynner å dra på årene.

– Nøkkelordet her er sikkerhet – og en oppkobling til nettet. Fallsensoren kan plukke opp et fall, og takket være at klokken har et innebygd SIM-kort, kan den ringe etter hjelp. Det at moren min kan ringe til 113 om hun er ute på tur og har glemt mobilen, gir henne en stor trygghet, sier Grønnevet.

– Dette er funksjoner som vi nå bare vil se mer og mer av fremover. Og nå vil de ikke bare kunne overvåke og av varsle om uregelmessigheter – men som vi ser med insulinpumpen også kunne gripe inn om nødvendig.

At dette kan bli big business, er det liten tvil om. Fortsatt er det nok noen år til biohack-bedrifter som Tesla-gründer Elon Musks oppstartsselskap Neuralink – som akter å koble hjernene våre opp mot datamaskiner – vil være kommersielt lønnsomt.

Men i mellomtiden vil det være stadig større behov knyttet til teknologiske løsninger som kan lette hverdagen til mennesker med medisinske tilstander og lidelser som er både omsorgsintensive og kostnadskrevende.

– For de mange som lever med disse sykdommene, vil løsningene som nå kommer virkelig være «gamechangers» i livene deres – og noe som gjør at sykdommene kan tre inn i bakgrunnen, i stedet for å ta spille en hovedrolle i livene deres, sier Grønnevet.

At tiden er inne for «Internet of Bodies», er mye takket være en modning og sammensmelting av flere forskjellige teknologier, mener han:

– Mange av disse løsningene er avhengige av god dekning og hastighet, noe som bare vil bli bedre når 5G kommer på banen. De store aktørene som jobber med disse tingene ser nå også at sikkerheten er god nok til at det kan rulles ut kommersielt – til en pris som er overkommelig for forbrukere. Og Ikke minst er systemene så brukervennlige at de faktisk kan brukes av folk flest.