Skal barnet få sin første mobil? Dette bør du tenke på

Den første mobilen markerer på flere måter et vendepunkt.

Ifølge en ny undersøkelse får de fleste barn sin første mobil i niårsalderen. Mobilen blir kanskje barnets første erfaring som selvstendig internettbruker.

Det er det lurt å forberede dem på, sier Nelli Kongshaug i Røde Kors.

Kongshaug jobber til daglig i Røde Kors som leder for samtaletilbudet Kors på halsen, hvor barn og unge opp til 18 år kan ta kontakt via chat, e-post eller telefon – ofte bare for å prate, men også for å dele bekymringer og tanker.

– Det vi ser, er at mange barn og unge egentlig bare trenger noen å snakke med om det som har skjedd på mobilen. Noen opplever å bli utfryst – enten det er i sosiale medier eller i dataspill – eller får stygge kommentarer i ulike former, sier hun.

Bildedeling, eller press om å dele bilder, er spesielt utbredt, forteller Kongshaug. Kanskje har barnet ditt delt et bilde med noen de har tillit til, og opplevd at denne tilliten er blitt brutt?

– Ofte tenker barna at de er en del av ugjerningen, og føler at de har et ansvar for det som har skjedd – og tør dermed ikke å ta det opp med foreldrene sine. Det er veldig skambelagt, de sitter med en skyldfølelse: «Jeg burde jo ha visst at dette kom til å skje», sier hun.

– Dette er følelser du bør ta hensyn til som forelder, og som du bør møte med forståelse – slik at dere kan ha en god dialog videre.

Tjenester som TikTok, Snapchat, Instagram og Youtube – som brukes mest av barn og unge i dag – kan bestå av innhold som påvirker på andre måter.

Den nye undersøkelsen også viser at 1 av 3 barn og unge har kjøpt et produkt de først hørte om i sosiale medier – ofte via noen de følger.

– Påvirkning fra influencere i sosiale medier er noe vi ser mer av. Det kan være at de kjøper produkter som blir nevnt i disse kanalene, men også at de blir påvirket av en sak eller mening om noe i samfunnet, sier hun.

Og det er de yngste og de eldste som er mest utsatte, forteller Kongshaug – ettersom de ikke nødvendigvis har «verktøyene» på plass for å kunne vurdere det de presenteres for på nett med nødvendig kritisk distanse.

– Det å snakke med barna om kildekritikk har bare blitt enda viktigere. Det er en grunn til at de kalles «influencere» – eller påvirkere.

Som vi vet: Mulighetene og farene ved mobilbruk skiller seg ut fra vanlig nettbruk ved at de er der nesten hele tiden – i lomma, i sekken, på pulten, i senga og i sofaen.

I samarbeid med Kors på halsen har Telenor utviklet Mobilmerket – eller «lappen» for mobilvett.

Opplæringsmodulen er inkludert i Telenors mobilabonnement til de yngste brukerne, og er lagt opp som en morsom øvelse du kan gjøre sammen med barnet.

Hensikten med Mobilmerket er å gi barna et «bevis» på at de sammen med foreldrene har snakket om viktige forholdsreglene en bør ta som mobilbruker:

– Det er en fin samtalestarter – og den gjør det også lettere å ta opp temaet mobilbruk ved et senere tidspunkt. For det er viktig å huske at samtalen ikke er over etter dere har tatt testen, sier Nelli Kongshaug i Røde Kors.

Når testen er ferdig og bestått, kan du ta med barnet til den nærmeste Telenorbutikken og få en stilig popsocket som bevis på bragden.

• Vær til stede: – Vær like interessert i livet deres på mobilen som du er i andre aktiviteter i livet deres, det være seg på sidelinja ved fotballbanen eller skoleoppsetningen. Mye av livet deres foregår tross alt på mobilen – og det er  viktige sosiale arenaer.

• Sett deg litt inn i appene og innstillingene: – De fleste sosiale medier har en 13-årsgrense, men så har du kanskje hjulpet barna med å lage kontoen da de var ni eller ti år. Når barnet da først blir 13, så er de teknisk sett 17 eller 18 år i appen, og innholdet justeres deretter. Derfor er det også greit å gjøre seg litt kjent med hvordan appene fungerer: Sikkerhetsinnstillinger, og generelt hvilke muligheter som appen gir.

• Snakk om kildekritikk: – Snakk om hva influencerne legger ut og hvorfor, bevisstgjør barna på at det ikke alltid er meningene til influenceren som kommer fram, men ofte har å gjøre med produkter eller jobber de har påtatt seg.

• Vis forståelse: – Ikke lag tiltak bak ryggen på barna. Involver dem i den prosessen, still spørsmål: Hvordan tenker du at vi bør løse dette? Skal jeg gjøre dette, eller vil du gjøre det selv? Medvirkning skaper tillit, de føler seg inkludert. Det er jo ofte det barna er mest redd for: Når jeg sier dette til mamma, sier hun det til læreren og så skjer det en hel masse tiltak jeg ikke får vite om.

  – Det øker også sjansen for at barnet vil søke støtte og snakke med deg hvis det skjer noe ubehagelig.