UNICEF: Norske 12-åringer har i snitt 1165 bilder av seg på nettet

Tiden er endelig her: barnet ditt er på vei inn i tenårene og får egen mobil, skal lage kontoer på Facebook og Instagram og har et eget bankkort i lomma. Men til sin store forferdelse oppdager dere at det allerede finnes profiler i sosiale medier – komplett med navn, personopplysninger og bilder til barnet ditt. Det er ikke dere som har opprettet kontoene.

Barnet ditt er blitt utsatt for identitetstyveri – og du har gjort det mulig. I løpet av det neste tiåret kan dette bli et utbredt problem.

Norske barn har i gjennomsnitt 1165 bilder av seg på sosiale medier innen de fyller 12 år, ifølge UNICEF. Dette kalles for «sharenting» – fra de engelske ordene for deling («sharing») og oppdragelse («parenting») – og kan bli den største årsaken til identitetstyveri innen 2030.

– Nettkriminelle kan bruke personlig informasjon som ofte følger med bildene til identitetstyveri og, i noen tilfeller, utpressing og andre former for ubehagelig kontakt, sier Kristin Oudmayer. Hun er fungerende direktør for barns rettigheter og bærekraft i UNICEF.

De har satt i gang en kampanje for å gjøre foreldre mer bevisste på delingen av bilder. Hovedbudskapet: Spør før du deler bilder av barnet – og slett innleggene hvis de ber om det.

Se UNICEFs seks tips for å unngå sharenting-fella lenger ned i saken.

Ifølge UNICEF-undersøkelsen deler tre av fire foreldre bilder og videoer av barna sine på sosiale medier. De fleste deler mellom ett og ti bilder i løpet av en måned, mens 10 % deler en gang i uken eller oftere. Facebook og Snapchat er mest brukt til deling av barnebilder og Instagram følger litt lenger bak.

– De fleste deler bilder fordi de er stolte av barna sine og ønsker å involvere familie og venner i deres daglige liv, og fordi det har blitt vanlig for svært mange å dokumentere livet sitt på nettet. Det er svært sjelden at det ligger annet enn gode intensjoner bak delingen, sier Oudmayer.

At livene våre i stadig økende grad leves digitalt er nok også en del av problemet. Sosiale medier har tatt plassen til tradisjonelle fotoalbum, men vi viser frem bildene like tilforlatelig – selv når langt flere har tilgang til dem.

Dette er riktignok ikke bare et norsk fenomen. Ifølge Oudmayer viser kvantitative undersøkelser fra flere land samme trenden: overdeling av barnebilder er svært vanlig og foreldre har manglende kunnskap om hva det kan føre til.

– En ting er at barna ikke får forme sin egen digitale identitet, og opplever å ha hele livet sitt på nettet før de er gamle nok til å logge seg på. Det er en krenkelse av barnets rett til privatliv og medvirkning i eget liv, sier Oudmayer, og fortsetter:

– I tillegg medfører stor eksponering av barn på nett at de blir utsatt for utfordringer som identitetstyveri, forsikringsvurderinger til deres ugunst, samt utnyttelse av både seksuell og økonomisk karakter, mener Oudmayer.

Sett utenfra er det litt rart å tenke på: voksne kan være veldig snare med å kommentere barns nettbruk. Men gjennom sharenting er det ofte vi som tar de første skrittene ut på nettet – for barna. Når dette er tilfellet frarøver vi dem muligheten til selv å velge om de vil være på Facebook, Snapchat eller YouTube.

– Det som skal til er en større bevissthet rundt hva konsekvensene av overdeling kan ha for barna, og at foreldre deler bilder på en tryggere måte og lar barnet selv være delaktig i beslutningen om deling, mener Oudmayer.

Hun fordrer alle foreldre til å spørre seg selv:  Er det til det beste for barnet mitt at jeg deler dette bildet? Er det nødvendig?

Men først og fremst: Spør barnet om tillatelse.

– Mitt inntrykk er at det syndes oftest når det gjelder å spørre barnet om lov, og det å sørge for en så trygg deling som mulig – altså bruke personverninnstillingene aktivt for å unngå uønsket spredning, forteller Oudmayer.

Oudmayer understreker at målet med kampanjen ikke er at all bildedeling skal opphøre. Det aller viktigste er at foreldre er bevisste ansvaret sitt, og selv følger de rådene de gir barna sine: tenk deg om, vit hva du gjør og vær forsiktig.

Og, ikke minst, ta barnet på alvor.

– Det er ikke alle aldersgrupper som det er lettest å få et tydelig svar fra. Da står foreldreansvaret spesielt sterkt. Kanskje det ikke er alle bilder man trenger å spørre barnet om lov til å dele, rett og slett fordi bildet ikke egner seg for deling? sier Oudmayer.

Hun legger til:

– Alle barn har rett til å bli hørt, også de aller minste. Barn kan gi uttrykk for meninger ofte før mange voksne tenker at dette er noe barna klarer. Utgangspunktet er derfor at alle barn skal spørres. Samtidig er ansvaret foreldrenes.