Hvorfor blir så mange lurt av svindlere – igjen og igjen?
Disse 8 fellestrekkene går igjen når nordmenn blir lurt av svindlere. Er du obs på dem, er sjansen mindre for at også du blir lurt.
Ingen liker å bli lurt. Mange av oss har derfor lært å være skeptiske til henvendelser som spiller på fristelser, skremsler eller tillit, og blitt flinkere til å gjennomskue de mest opplagte svindelforsøkene. Likevel lar «vi» oss lure av svindlere, gang på gang.
– Hver gang vi leser om en ny svindelform i avisene, får vi gjerne også en beskrivelse av hvordan svindlerne har gått fram for å lure sine ofre. Det som ikke alltid kommer like klart fram, er hvorfor disse ofrene faktisk har latt seg lure, sier Thorbjørn Busch, senior sikkerhetsrådgiver i Telenor.
I det siste er mange blitt kontaktet av svindlere som utgir seg for å være fra Skatteetaten, Tollvesenet, Helsenorge eller politiet.
– Når det først sendes ut advarsler om dette, er det gjerne noen som allerede er blitt lurt. Og neste gang kan svindlerne bare gi seg ut for å være noen andre, sier Busch.
FALSK: Her er et eksempel på en svindel-SMS som tilsynelatende skal være fra Skatteetaten. Foto: Skatteetaten
– Om du da forstår litt mer av hvorfor svindlerne gang på gang lykkes med å lure folk, kan du kanskje lettere gjennomskue svindelen – og på den måten unngå å bli neste offer.
Her er 8 fellestrekk som kjennetegner hva de kriminelle spiller på når de lykkes med sine svindelforsøk, ifølge Busch:
1. Svindlerne later som de er noen du stoler på
Ved å kontakte deg via falske telefonnumre eller e-postadresser, kan svindlerne kort fortalt la det se ut som de er hvem som helst – enten det er banken din, et selskap du er kunde hos eller en offentlig instans.
– Ved å late som de er noen du stoler på, låner de også den tilliten som er etablert mellom deg og denne aktøren. Tror du på henvendelsen, vil du ha senket guarden – og kan lettere bli lurt, sier Busch.
2. Svindlerne spiller på din respekt for autoriteter
– Det er klart at du skvetter til om du ser politiets offisielle nummer i displayet når det ringer på mobilen, sier Busch.
De fleste av oss har nemlig en iboende respekt for autoriteter, enten det er snakk om store selskaper eller offentlige aktører som politiet eller Skatteetaten.
– Om det ringer fra «politiet» er det ikke naturlig for de aller fleste å utfordre denne autoriteten, spesielt ikke om det de sier stresser deg, sier Busch.
Husk! Du må aldri oppgi BankID til noen over telefon eller SMS – uansett hvem de gir seg ut for å være. Banken din, politi eller andre seriøse aktører vil aldri be deg oppgi BankID på denne måten.
3. Svindlerne stresser deg
Nettopp dette elementet er noe som gjerne går igjen i de fleste svindelforsøk, sier Busch.
– Ofte vil de fortelle at noe står på spill, som at du er i ferd med å bli svindlet eller at kontoen din er sperret. Ved å si til deg at dette haster, tvinger de deg til å handle overilt.
For eksempel kan det være noen som sier de ringer fra banken din, og forteller at et stort pengebeløp er på vei ut av kontoen din. Eneste måten å stoppe dette på, kan de si, er at du oppgir BankID-koden din.
– Målet med dette er å stresse deg såpass mye at du ikke får tenkt deg om to ganger. Da glemmer du også alt du kanskje har lært om å være forsiktig – og gir i praksis de kriminelle tilgang på kontoen din, sier Busch.
4. Svindlerne snakker og skriver godt norsk
Det er lenge siden man kunne gjenkjenne et svindelforsøk på dårlig norsk (eller til og med dårlig engelsk) – enten det er i en SMS eller på telefon.
– Svindelaktørene snakker og skriver godt norsk. I tillegg er de gjerne gode på å være overbevisende, hyggelige, alvorlige og hjelpsomme, sier Busch.
– De som har opplevd å bli oppringt av svindlere på telefon, forteller at det ikke var noe ved måten de presenterte seg på som gjorde at de mistenkte noe – tvert imot. Dette er folk som evner å være svært overbevisende.
NORSK AUTORITET STRESSER DEG: I det siste har det dukket opp en rekke svindel-SMS som spiller på at du har en utestående tollavgift.
5. Svindlerne er godt kjent med norske forhold og vaner
At de snakker godt norsk, tyder ifølge Busch på at det eksisterer godt etablerte svindelmijøer også i Norge.
– Dette betyr også at de kjenner norske forhold, vaner og kulturen vår godt, og lar ikke et moment gå til spille. Dermed kan de være relevante i hvordan de går frem på en helt annen måte enn det utenlandske svindlere klarer.
Slik kan svindlerne møte forventningene våre, for eksempel ved å sende ut falske meldinger knyttet til skattemeldingen din akkurat i de dagene du forventer å få en slik melding.
– Når du faktisk forventer å høre fra Skatteetaten, er det en mye større sjanse for at du trykker på en lenke i en SMS som handler om skattemeldingen – selv om denne viser seg å være falsk. Her spiller de også underliggende på frykten for å gå på en skattesmell, eller håpet om at du har penger til gode – altså klassisk manipulasjon, sier Busch.
Han påpeker også hvordan mange svindlere faktisk advarer mot nettopp svindelforsøk i sine egne svindelforsøk.
– Vi forventer jo nesten å bli advart mot svindel om dagen. Så ironisk nok bruker svindlerne slike falske advarsler for å bygge tillit i svindelforsøket.
6. Svindlerne bruker forskjellige virkemidler – som ligner på de ekte
Det er etterhvert blitt vanskelig å se forskjell på ekte meldinger, e-poster og innloggingssider – og de falske versjonene som svindlerne benytter seg av.
– I enkelte tilfeller er det vanskelig selv for trente øyne å se forskjell på falske og ekte meldinger, sier Busch.
– Aktørene bruker avanserte teknologiske metoder når de bygger «kulissene» for svindelforsøket. Og ofte kombineres flere forskjellige virkemidler for å gjøre henvendelsen og kulissene autentisk.
For eksempel kan dette skje ved at svindlerne først sender en SMS, før de deretter ringer opp og henviser til SMS-en.
7. Svindlerne tar ikke kontakt vilkårlig
I stedet for å sende ut SMS-meldinger eller e-poster til «alle», velger mange svindelaktører å jobbe mer målrettet.
– Dette kan skje på mange måter, for eksempel ved at de «singler» ut eldre personer på grunnlag av navnet deres, sier Busch.
Men det er også tenkelig at du blir utpekt som et mulig offer fordi du har gjort deg bemerket, for eksempel ved å legge ut en gjenstand for salg på nett.
– Da har du gjort deg selv åpen for å bli kontaktet av fremmede, og kan lettere bli lurt for eksempel i forbindelse med betaling av denne varen, sier Busch.
8. Svindlerne vet at noen er lettere å lure enn andre …
– Et trekk virker å være at gjerningspersonene bevisst går etter personer som generelt er sårbare for svindel, sier Busch.
Slike offer-kandidater kan svindlerne for eksempel finne ved å legge ut «feller» på falske nettsider.
– Et eksempel kan være folk som har latt seg lure til å legge igjen personsensitive opplysninger på falske investerings-nettsider. Like etter kaster svindlerne seg rundt, og ringer og lurer dem mens momentet ennå er varmt, sier Busch.
Når ofrene senere oppdager at de har tapt penger på de falske investeringene, kan de nok en gang la seg lure av de samme svindlerne:
– Svindelen har da gått over i en ny fase, der svindlerne spiller på offerets frustrasjon og sinne. Iveren etter å vinne tilbake pengene tar styring, og en takker ja til «bistand» til å spore svindlerne, sier Busch.
– På dette tidspunktet vet svindlerne nøyaktig hvilke sinnstilstand offeret befinner seg i, og utnytter også dette ved å tilby falske tjenester – kanskje under nytt dekke som gransker, advokat, eller ekspert på kryptovaluta.
… men husk at alle kan bli lurt
Det er likevel ingen måter å sikre seg 100 prosent mot svindel, sier Busch.
– De siste årene har vi sett at svindlerne bare blir mer og mer overbevisende, samtidig som de er fullstendig skruppelløse. Ved ta i bruk avanserte virkemidler, er det ikke bare «enkle ofre» som blir lurt – også de med sunn skepsis og et trent øye kan gå på limpinnen, sier Busch.
– Det er derfor det er så viktig å ha en grunnleggende forståelse av hvordan svindlerne forsøker å manipulere oss. Det kan være avgjørende når du står midt i det som viser seg å være et svindelforsøk – slik at du rekker å stoppe opp og tenke litt før du gir de kriminelle det de er ute etter, sier Busch.
Tips til hvordan du skal unngå å bli lurt:
Stopp opp og pust ut: Du har sjelden så dårlig tid at du ikke rekker å tenke deg om. Kan det henvendelsen gjelder virkelig stemme?
Usikker på en henvendelse? Ikke klikk på lenker, åpne vedlegg eller oppgi privat informasjon.
Legg på og ring opp selv: Dersom en telefon kommer helt ut av det blå, og du blir bedt om å oppgi informasjon – vær skeptisk. Legg gjerne på, og ring selv opp aktøren på det offisielle nummeret og hør om dette stemmer.
Dobbeltsjekk via offisielle kanaler: Blir du bedt om å oppgi noe informasjon til en aktør via SMS, e-post eller telefon? Logg inn via denne aktørens hjemmeside og dobbeltsjekk på profilsiden din der.
Se opp for falske nettsider: Vær oppmerksom på at svindlerne kan ha laget falske nettsider og innloggingssider. Gå heller inn på den offisielle nettadressen til aktøren om du er usikker.
ADVARER: Senior sikkerhetsrådgiver Thorbjørn Busch i Telenor.
Ekstra trygghet med Telenor
4 grunnleggende sikkerhetstjenester
Sikkerheten til kundene er Telenors høyeste prioritet. For å sikre en tryggere hverdag, forebygge svindel og gi hjelp hvis uhellet er ute, har man inkludert 4 viktige sikkerhetstjenester i alle private mobilabonnement:
Nettvern
Nettslett
Se Hvem
Min Sky
Ekstra sikkerhet
For deg som bruker telefonen til mye, tilbyr vi enda en sikkerhetstjeneste:Nettvern+
Inkludert i: Normal 10 GB, Optimal 10 GB, Ubegrenset Standard, Ubegrenset Ekstra og Ubegrenset Multi.
Les mer om alle fordelene >
Sikkerhetspakken SAFE
SAFE er en sikkerhetspakke fra Telenor som sørger for at du surfer trygt med mobilen, blir varslet hvis informasjon om dine betalingskort eller e-postadresser havner på avveie, og får hjelp hvis du blir utsatt for ID-tyveri, svindel ved netthandel eller annen form for nettsvindel. SAFE inkluderer tre tjenester:
SAFE WiFi
SAFE ID-vakt
SAFE Svindelforsikring
SAFE koster 129 kr/md. Tjenesten er tilgjengelig for alle, også for deg som ikke er Telenor-kunde.
