Dette er tegnene på en falsk nettbutikk
Visste du at for hver ekte nettbutikk kan det være fem falske? Lærer du deg disse fire kjennetegnene på en falsk nettbutikk, kan du unngå å bli lurt.
Du ser noen sporty joggesko eller en praktisk hodelykt på nett og tenker: jøss, den var kjekk! Men er den kanskje litt for kjekk … i hvert fall til den prisen?
En nylig undersøkelse fra nettbetalingsselskapet Klarna viser at hele 300 000 nordmenn er blitt lurt av en falsk nettbutikk eller har kjøpt åpenbart falske produkter eller tjenester på nett på bare ett år. Samtidig har 14 prosent opplevd å ikke motta produktet eller tjenesten de kjøpte.
– En internasjonal kartlegging viser at for hver ekte nettbutikk, finnes det fem falske, sier Thorbjørn Busch, leder for sikkerhetsavdelingen Fraud & Crime i Telenor.
ADVARER MOT FALSKE NETTBUTIKKER: Thorbjørn Busch, leder for Telenors sikkerhetsavdeling Fraud & Crime.
Han forteller at vi nordmenn er ekstra attraktive for de kriminelle. De vet at vi gjerne har mye penger mellom hendene – og disse ønsker de å få tak i.
– Legger du inn kortinfo for å kjøpe noe i en falsk nettbutikk, er sjansen stor for at du ikke ser noe mer til de pengene. Og da har også de kriminelle fått kortinfoen din, som de kan misbruke videre.
Mange av de falske nettsidene blir heldigvis fanget opp av Telenors sikkerhetsfiltre Nettvern og Nettvern+, som dermed kan skåne deg fra svindelforsøk.
Men straks noen sider blir borte, dukker det raskt opp nye – og derfor er det lurt å lære seg hvordan en falsk nettbutikk egentlig ser ut. Her er derfor fire kjennetegn du bør være obs på:
1. Svært lave priser … eller bare veldig gode tilbud
Selv om du har funnet en nettbutikk via et Google-søk, trenger ikke det bety at den er ekte. Mange falske nettsider er skrudd sammen slik at de kommer høyt opp i resultatlisten om du søker på kjente merkevarer og stikkord som «billig» eller «tilbud» – side om side med ekte nettbutikker.
Kommer du over en ukjent nettbutikk som tilbyr helt nye toppmobiler til 4000-5000 kroner (eller bare én krone), bør det altså ringe noen bjeller. Er dette kanskje for godt til å være sant?
Sjekk derfor prisene opp mot andre forhandlere du stoler på, særlig hvis du ikke vet hva varen «skal» koste. Bruk gjerne trygge nettsider som sammenligner produktpriser, for eksempel Prisjakt eller Klarna (tidligere Prisguiden).
Samtidig prøver mange falske nettbutikker å framstå som troverdige ved nettopp å ikke overdrive de lave prisene – og tilbyr derfor «bare» halv pris på utvalget, ikke ulikt hva du kan oppleve i ekte nettbutikker. Derfor er det flere ting du bør sjekke i tipsene under.
IKKE EKTE: Selv om bildet er av en ekte sko fra en kjent joggeskoprodusent, og tilbudet er godt ... er dette ikke ekte. Hver dag dukker det opp nye falske nettbutikker som tilsynelatende har gode tilbud, men du i stedet kan ende opp med falske produkter (eller en tømt bankkonto).
2. Manglende eller falsk kontaktinfo
Seriøse forhandlere skal alltid gi deg mulighet til å komme i kontakt med dem. Skal du kjøpe et produkt på nett, bør du alltid ta en rask sjekk om du faktisk kan få tak i de som skal selge deg det.
Ikke la deg lure av at svindlerne kan ha oppgitt falsk kontaktinformasjon som til forveksling ser ut til å være genuin, eller legger inn et kontaktskjema som i virkeligheten ikke leder noe sted.
Et klassisk eksempel er en e-postadresse med et norsk bedriftsnavn og et utenlandsk eller internasjonalt domenenavn. Ser du e-postadresser som contact@telenorphonestore.org, er det en åpenbar varsellampe.
Hvis ikke e-postadressen ser ut til å stemme, bør du være forsiktig. Du kan for eksempel ta kontakt med de som har laget produktet via deres offisielle nettside, og høre om de faktisk tilbyr varer til prisen du har funnet (eller kjenner til den aktuelle nettbutikken).
INGEN KONTAKTINFO? STYR UNNA! Om du ikke finner noen måte å ta kontakt med de som står bak nettbutikken, enten det er en e-postadresse, postadresse eller et telefonnummer, bør alarmbjellene ringe. Ikke ta til takke med et generisk kontaktskjema som på bildet, ettersom det gjerne leder ut i intet.
3. En merkelig eller ikke-offisiell nettadresse
I likhet med falske e-postadresser, spiller svindlere ofte på kjente merkenavn også når det gjelder nettsider.
Det kan være fort å glemme å sjekke nettadressen, særlig i nettleseren på mobilen der adressefeltet er mye mindre enn på datamaskinen. Dermed blir det vanskeligere å legge merke til om det er noe muffens – svindlere kan nemlig finne på å lage svært lange adresser.
Klikk deg kjapt inn på adressefeltet og sjekk at hele nettadressen ser ut til å stole på. Hvis ikke, vær svært forsiktig med å handle eller legge inn personlige opplysninger som betalingskort, telefonnummer og personnummer.
OBS: Tidligere ble du gjerne bedt om å se etter «hengelåsen» ved nettadressen for å påvise om siden var ekte eller ei. Dette er i dag en falsk trygghet, ettersom mange falske nettsider også nå har hengelås-symbolet på plass, eller tilbyr en «sikker tilkobling».
IKKE OFFISIELT: Bare fordi nettadressen inneholder et kjent merkenavn, betyr det ikke nødvendigvis at nettbutikken er ekte. Ofte kan merkenavnet stå sammen med ord som tilbud, salg eller Norge, men slutte på .com, .org eller noe annet ... og ikke .no. At tilkoblingen er sikker, som her, er heller ingen garanti for at nettsiden er ekte.
4. Dårlig språk
For at en nettside skal fremstå som norsk, bruker utenlandske svindlere ofte Google Translate eller KI-verktøy som ChatGPT.
Dette kan i dag gi svært troverdige resultater, men du bør likevel være obs på rare ord og uttrykk.
En og annen skrivefeil eller orddelingsfeil trenger ikke bety at noe er galt (selv profesjonelle kan gjøre feil), men en «Telenor-side» som tilbyr «gratis frakt i alt over 200», er ganske sikkert falsk.
Selv om mange falske nettsider ved første øyekast ser svært troverdige ut, gjerne med store flotte bilder og vanlige kjøpsknapper, er det ofte også noe som «skurrer» med måten det hele er satt sammen på.
Er du i tvil, og ikke finner noen mulighet til å forhøre deg med de som driver nettsiden … er det nok smart å styre unna.
TROVERDIG? Det er flere ting som skurrer i denne teksten, noe som øker mistanken om at du har med en falsk nettbutikk å gjøre.
Ekstra tips!
Får du opp dette bildet av Nettvern, er siden blitt stoppet av sikkerhetsfilteret i Telenors nett. Som Telenor-kunde har du Nettvern inkludert i abonnement ditt.
Visste du at Telenor også tilbyr Nettvern+? Dette er et forsterket sikkerhetsfilter som blokkerer enda flere usikre nettsider, for eksempel sider som kan inneholde svindelforsøk, phishing eller skadelig programvare. Nettvern+ blokkerer også flere nyopprettede svindelsider.
Nettvern+ er inkludert i og kan aktiveres på alle bredbåndsabonnement og utvalgte mobilabonnement.
Psst: … skulle du gå i fella og bli svindlet på en falsk nettside, kan det være greit å ha SAFE Svindelforsikring i bakhånd. Her sikres du økonomisk kompensasjon fra 500 og opptil 10.000 kr hvis du mottar feil eller mangelfull vare eller ved uteblitt levering – også ved bruktkjøp fra privatpersoner.
