5 tips: Slik gjør du studietiden sikrere

Semesterstart er en spennende, men også hektisk tid med mye å finne ut av. Kanskje har du flyttet hjemmefra og skal handle både møbler og annet for første gang?

Uansett hvor du ligger an i studieforløpet ditt, er det viktigere enn noen gang å være sikret digitalt. Har du for eksempel peiling på hva du skal gjøre hvis uheldige bilder fra fadderuka legges ut i sosiale medier, eller hvis opplysningene dine havner på avveie?

– Snakk med noen hvis du opplever noe ubehagelig på nettet. Og ikke tenk at det er din skyld. Mange føler at de har fremprovosert en handling, men det er viktig å vite at det har du ikke, sier Nelli Kongshaug i Røde Kors.

Å si ifra gjelder også hvis du opplever at andre blir utsatt for mobbing eller noe annet ubehagelig digitalt.

– Vær en god venn. Si ifra hvis du ser noe ugreit, ser utestenging eller ufine kommentarer. Engasjer deg. For de som står midt oppi det, er det viktig å få den støtten, sier Kongshaug

Her er fem sikkerhetstips til deg som er student:

Mange deler passord med venner og kjæreste, som et tegn på vennskap og tillit. Men det er fort gjort å glemme å endre passord hvis relasjonen forandrer seg. 

Pass derfor på å holde brukernavn og passord hemmelig, og del aldri informasjonen med noen. Heller ikke annen privat informasjon om deg deles ukritisk, spesielt med folk du ikke kjenner i den fysiske verden.

Husk å lage gode passord, og helst unike passord for hvert sted du logger inn. Passordene kan du enkelt holde styr på og fylle inn automatisk med egne passord-apper. Disse tjenestene kan også generere sikre passord for deg, slik at du slipper å pønske ut nye kombinasjoner av bokstaver, tall og tegn for alle brukerkontoene dine.

Men selv gode passord kan komme på avveie. Sett derfor alltid opp tofaktorautentisering der det er mulig, for eksempel på studiemailen din.

Vær også forsiktig med å klikke deg inn på lenker eller laste ned innhold du er usikker på. Det kan være virus eller phishing, der svindlerne håper du skal trykke på en lenke slik at de kan lure sensitiv informasjon fra deg.

Det er ikke greit å dele bilder eller video av andre uten å spørre først, uansett hvor godt du kjenner dem. Spør alltid om lov før du deler videre.

Å dele private bilder, lydopptak og filmer ulovlig kan straffes med bøter eller fengsel i inntil to år.

Les også: Her er tre huskeregler for deling av bilder

Er bankkortet ditt stjålet eller finansielle opplysninger kommet på avveie, bør du kontakte banken eller kredittselskapet ditt med en gang.

Hvis bildene dine har havnet på nettet – noe som blant annet skjedde med «Mari» – kan du bruke tjenesten Nettslett som er inkludert i alle Telenors privatabonnement. Her får du et støtteapparat som hjelper deg hvis du blir utsatt for netthets eller opplever at privat innhold kommer på avveie. 

En av de vanligste svindelmetodene som ofte rammer unge, er falske nettbutikker. 

For eksempel kan du få opp en annonse i sosiale medier med et knalltilbud på et produkt du har lyst på. Nettbutikken ser helt vanlig ut og betalingen går som den skal. Men pakken kommer aldri. Og når du prøver å finne tilbake til butikken du handlet hos, er den fjernet.

Handler du i en falsk nettbutikk, blir du ikke bare svindlet for pengene du brukte på varen. Du har også gitt fra deg kortinformasjonen din.

Det finnes mange måter du kan sjekke om en nettbutikk er falsk: Vær kritisk til alt av gode tilbud som virker for gode til å være sanne, vær obs på dårlig språk og nettadresser som ser merkelige ut – og sjekk alltid at nettbutikken har oppgitt kontaktinformasjon som virker troverdig.

Er du usikker på om en nettadresse er ekte, gjør heller et søk på virksomheten. URL-en «www.telenorphonestore.org» kan fremstå som relativt ekte, men googler du «Telenor» ser du raskt at denne ikke vil ta deg til Telenors hjemmesider.

Er du blitt utsatt for nettsvindel, kan du få hjelp med SAFE Svindelforsikring. Forsikringen inkluderer advokathjelp, økonomisk kompensasjon og psykolog.

Som student er det like naturlig å slå ihjel tid eller holde kontakt med andre på sosiale medier som å skåne lommeboka (og miljøet) ved å handle brukt på Finn eller Tise.

Dette er også svindlerne fullt klar over – og de vet å (mis)bruke de innebygde meldingstjenestene i slike apper for alt det er verdt.

Meldinger via Messenger, Instagram eller Snapchat kan se ut som de kommer fra en du kjenner … men i virkeligheten være sendt fra en falsk profil eller en konto som er blitt kapret.

Her gjelder det å være oppmerksom: Stusser du over spørsmålet, som at noen ber om penger, koder eller noe sånt som vanligvis ikke er et tema dere imellom? Da kan en kjapp telefon eller SMS til vedkommende potensielt avsløre om forespørselen er falsk eller ekte.

Men om du skal kjøpe eller selge noe via en bruktapp med egne meldingstjenester er det lett å bli lurt – vet du egentlig hvem som lurer bak tastaturet i den andre enden? 

Tise og Finn.no har integrerte betalingsmåter der du kan kjøpe og selge trygt uten å være i kontakt med selgeren. Men ofte må du kommunisere med selger eller kjøper. Da bør du være skeptisk hvis vedkommende ikke ønsker å bruke integrert frakt- eller betalingsløsning, eller flytter samtalen ut av Tise eller Finn. 

Vær også kritisk til betalinger fra utenlandske banker eller PayPal, eller om du blir bedt om å trykke på en lenke. I verste fall kan du gi fra deg nøkkelinformasjonen din, slik at de kriminelle kan misbruke denne – noe som kan koste deg dyrt.

I festivalsesongen kan det også være smart å huske på at dette i høyeste grad også gjelder ved salg av billetter fra privatpersoner – her er det også mye svindel i omløp.

SAFE Svindelforsikring er en del av Telenors sikkerhetspakke SAFE. Med denne forsikringen får du advokathjelp og økonomisk kompensasjon ved ID-tyveri, misbruk av betalingskort, eller ved krenkende nettpublisering. Forsikringen gjelder hele husstanden.